Å leve eller å overleve

Selv om folk flest overlever, kan man knapt kalle det å leve. Men kreativiteten er stor, her kan man koke suppe på spiker for å si det sånn. Tunellene til Egypt sørger for de mest nødvendige dagligvarene; hadde det ikke vært så, ville det ha manglet matvarer, sjampo, vaskepulver og bleier etc. Men tunellene sørger også for å forsyne området med diesel og bensin, sigaretter, sminke, mopeder og frossent kjøtt. Det sies at de til og med har slept levende kyr og sauer gjennom for å slaktes under Eid el Adha (offerfesten).

Ettersom vanlig kokegass mangler, har man måttet ta i bruk mer gammeldags og farligere kokeredskap for å lage mat, se bildet. Dette har medført et økt antall brannskader på sykehusene, og det er særlig kvinner og små barn som rammes.

Stengningen har ført til at prisene har steget enormt, bankene mangler likviditet, noe som fører til at folk som har arbeid heller ikke får utbetalt hele lønnen sin. Det er forbudt å overføre penger fra utlandet til Gaza. All lokal industri ødelagt, og andelen personer uten arbeidsinntekt har aldri vært høyere. Terres des Homme, eller Ard el Insan på lokalspråket, rapporterer om et økende antall barn og unge med under- og feilernæring, samt alvorligere grad av anemi blant gravide. Folk hjelper hverandre så langt de makter, men konsekvensene av stengningen blir mer og mer dramatiske for hver dag som går.

Fortsatt får Gaza ikke inn vindusglass, noe som forhindrer reparasjon av alle de vinduene som ble ødelagt under bombingen. Bygningsmaterialer kommer heller ikke inn, så gjenoppbyggingen av Gaza vil forbli en drøm i det fjerne. Selv om noen hjelpesendinger kommer inn i Gaza, er behovene så store at det langt fra dekker de behovene som er. Og folk er lei av hjelpesendinger og almisser, de vil ha frihet og mulighet til selv å sørge for seg og sine.