What does Gaza need?

The pressure on Israel is to open the border so people can have access to medical treatment, food and supplies as it was before the closure in June 2007. International aid organisations are asking for easier access to the area in order to work more efficiently. But this does not solve the problems for people in Gaza, it will just hinder the gravest consequences of the occupation.

It is about time that Gaza and the rest of the occupied territories get the international support that is needed in order to fullfill its rights according to international law and the relevant UN resolutions . The people are tired from receiving aid, they want selfdetermination, and like other people they want to have access to education and work in order to support themselves. They are tired from the internal fighting, and the longer this separation will last, the more distant the politics of occupation will be. Regular people have to fight for the next meal, and to have a full container of cooking gas is what makes people happy today. Whom is benefitting from such a development?

Å leve eller å overleve

Selv om folk flest overlever, kan man knapt kalle det å leve. Men kreativiteten er stor, her kan man koke suppe på spiker for å si det sånn. Tunellene til Egypt sørger for de mest nødvendige dagligvarene; hadde det ikke vært så, ville det ha manglet matvarer, sjampo, vaskepulver og bleier etc. Men tunellene sørger også for å forsyne området med diesel og bensin, sigaretter, sminke, mopeder og frossent kjøtt. Det sies at de til og med har slept levende kyr og sauer gjennom for å slaktes under Eid el Adha (offerfesten).

Ettersom vanlig kokegass mangler, har man måttet ta i bruk mer gammeldags og farligere kokeredskap for å lage mat, se bildet. Dette har medført et økt antall brannskader på sykehusene, og det er særlig kvinner og små barn som rammes.

Stengningen har ført til at prisene har steget enormt, bankene mangler likviditet, noe som fører til at folk som har arbeid heller ikke får utbetalt hele lønnen sin. Det er forbudt å overføre penger fra utlandet til Gaza. All lokal industri ødelagt, og andelen personer uten arbeidsinntekt har aldri vært høyere. Terres des Homme, eller Ard el Insan på lokalspråket, rapporterer om et økende antall barn og unge med under- og feilernæring, samt alvorligere grad av anemi blant gravide. Folk hjelper hverandre så langt de makter, men konsekvensene av stengningen blir mer og mer dramatiske for hver dag som går.

Fortsatt får Gaza ikke inn vindusglass, noe som forhindrer reparasjon av alle de vinduene som ble ødelagt under bombingen. Bygningsmaterialer kommer heller ikke inn, så gjenoppbyggingen av Gaza vil forbli en drøm i det fjerne. Selv om noen hjelpesendinger kommer inn i Gaza, er behovene så store at det langt fra dekker de behovene som er. Og folk er lei av hjelpesendinger og almisser, de vil ha frihet og mulighet til selv å sørge for seg og sine.

Israels "forsvarskrig" mot de okkuperte

Israel har holdt grensene til Gaza stengt siden juni 2007 og det har ført til en katastrofal forverring av den økonomiske og humanitære situasjonen. 1,5 millioner mennesker er nektet grunnleggende rettigheter, inkludert bevegelsesfrihet, rett til arbeid, helse og utdanning.
I mer enn to år har det vært full stopp i import av bygningsmaterialer gjennom Israel, noe som har medført at all byggevirksomhet har stoppet. Siden 10. desember 2008 har Israel hatt et omtrent totalt forbud mot import av drivstoff. Minst 10 % av befolkningen mangler strømforsyning, mens resten har store begrensninger i forsyningen. Denne styrte politikken hadde utarmet Gaza, som var på grensen til sammenbrudd da det israelske angrepet satte inn den 27. desember i fjor.

Israelske myndigheter har hele tiden forklart angrepet med behovet for å forsvare seg mot de stadige rakettangrepene fra Gaza mot Israel. FN’s spesialrapportør for menneskerettigheter i de palestinske områdene, Richard Falch, viser imidlertid i sin rapport, datert 17. mars, at tallet på angrep mot Israel fra Gaza i perioden med våpenhvile (19.juni-4.nov. 2008) gikk sterkt tilbake. Før våpenhvilen var det et gjennomsnitt på ca 200 raketter per måned, mens det i våpenhvileperioden på 4,5 måneder totalt var 11 raketter mot Israel.

Den 4.november fikk imidlertid Israel satt en effektiv stopper for våpenhvilen ved å drepe minst seks Hamas-aktivister gjennom et godt planlagt luftangrep. Israel visste da selvsagt hva som ville skje i etterkant, og som forventet ble raketter igjen skutt ut fra Gaza.

Den kortvarige våpenhvilen var altså forbausende effektiv når det gjaldt å redusere både angrep og tap på begge sider. Richard Falch sier også at den palestinske siden med få unntak, overholdt våpenhvilen, mens Israel unnlot å oppfylle kravet om å heve blokaden av Gaza. Israel utførte i stedet målrettede henrettelser og voldelige og ulovlige provokasjoner, mest betydelig ved luftangrepet den 4. november 2008.

Israel har, gjennom skiftende tider, vist at de ikke ser sammenhengen mellom egen sikkerhet og palestinernes rett til selvbestemmelse. En varig fred må sikre palestinerne samme rett som israelere har til fri bevegelse, utdanning og arbeid, og til å velge sine egne representanter i frie og demokratiske valg. Det internasjonale samfunnet må respektere palestinernes valg på samme måte som de respekterer israelernes valg, uavhengig av om de liker valgresultatet eller ikke. Israel må respektere internasjonal lov og oppfylle FN-resulosjonene knyttet til palestinakonflikten.

Selv har jeg liten tro på at Israel vil komme palestinerne i møte på dette, uavhengig av hvilke innrømmelser som gjøres fra palestinsk side, og de diplomatiske prosessene har så langt ikke båret særlige frukter for palestinernes sak. Konklusjonen fra min side blir derfor at nå må det legges et betydelig press på Israel fra hele det internasjonale samfunnet, USA inkludert. Alt annet enn boikott har vært prøvd, nå er derfor tiden kommet til en kraftfull boikott av Israel, samtidig som de må stilles til ansvar for sine krigsforbrytelser.